Følgende personer var med:
Ingrid Lønhaug, prosjektleder for vennskapssamarbeidet
Frank Soleng, kunst & håndverkslærer ved Skjervøy Barneskole
Per Arne Waagbø, lærer ved Skjervøy Ungdomsskole
Hilde Thomassen, styrer i Eidekroken barnehage
Jørgen Olsen, representant fra Venneforeninga for Solovki og Skjervøy
Jorunn Slåttnes, avdelingsleder på Skjervøy Helsesenter
Evgenia Heggelund, tolk
Reisa til Solovki kan bli ofte lang og slitsom. Denne gangen reiste vi med fly, tog og båt. Litt mer krevende reiserute enn når vi reiser om Arkhangelsk med fly.
En rørende velkomst på kaia på Solovki gjør at en glemmer alt om slitsom reise. En hel gjeng med russere møtte oss på kaia og klemte og kysset oss. Stor ståhei og mye varme ble formidlet av våre venner. Jeg får enda tårer i øynene når jeg tenker på denne velkomsten.
Folkemøte
Første kvelden vi var der, hadde vi folkemøte på kulturhuset i Solovki. Her presenterte vi Skjervøy kommune i ord og bilder. Vi viste både den kommunale presentasjonen og en del private bilder som skulle representere mer dagliglivet på Skjervøy gjennom et år. Våre delegater presenterte seg også. Frank viste egen film fra Vorterøy og snakket om sitt liv med bakgrunn i sjøsamiske tradisjoner. Han stilte for øvrig i kofte for anledningen. Hilde fortalte at de har hatt Solovki / Russland som temauke i barnehagen i to år på rad. Det ble vist bilder fra aktivitetene. Jørgen snakket om vår felles historie gjennom Pomorhandel og 2.verdenskrig. Vi delte ut bilder fra gamle og nye Skjervøy som gaver til kulturhuset. Jørgen hadde også kopiert to brev fra Arnøydramaet som vi hadde rammet inn.
Vi ble behørlig takket for vår framvisning og vårt vennskapsarbeid. Rektor Irina Sovaleva sa det så vakkert som at vi på Solovki har lite å gi dere, men vi gir dere vår sjel. Disse ordene varmet godt i et ellers iskaldt kulturhus som ikke hadde vært fyrt opp på noen måneder.
Skole
Særlig er samarbeidet med skolen gjenstand for stor oppmerksomhet. Rektor Irina Sovaleva setter umåtelig pris på vårt samarbeid. Vi blir tatt imot med åpne armer. Varm lunsj( suppe, brød og pålegg, sild innbakt i hvetebrød) blir servert. Elevene har lange dager på skolen og får servert skolelunsj med varm mat. Noe vi ser langt etter foreløpig. De har også garderobevakt som passer på klærne. Skolen er gammel og noe ute av dato, men det er gjort mye for å få det trivelig der. En vakker hage med et stort blomsterhav utenfor, grønnplanter i korridorer og bilder på veggene. Det er klart at de mangler en del utstyr, de har ikke gymsal, men de har et datarom med moderne utstyr.
De største elevene var samlet på datarommet for å møte oss. Vi fortalte litt om Skjervøy og viste bilder herfra. Jørgen hadde med 5 fotballer og noen par med fotballsko, sponset av Sporten på Skjervøy. Det var populært. De har nå fått fotballag på Solovki, siden sist jeg var der.
Vi hadde avtalt på forhånd at vi skulle ta over undervisninga et par timer. Vi delte elevene i to grupper. Frank og jeg hadde forberedt smykkelaging (makrame`, treperler og cernitleire) og hadde med utstyr fra Skjervøy skole. Først buet elevene da de hørte hva slags fag de skulle ha, men etter hvert ble de engasjert og ville ha med utstyr hjem for å fortsette. De var vant til en noe mer ”streng” formingsundervisning med strikking, sying og hekling. Formingslærerne mente at vår undervisning var mer ment for hobbyvirksomhet og ikke en ”skikkelig” skoleundervisning fikk vi en følelse av. Hvem som driver riktig eller galt skal jeg ikke bedømme, men det var tydelig at det opplevdes bra å få denne variasjonen i undervisningen.
Per Arne tok med seg de eldste elevene for å undervise i engelsk. Skolen mangler engelsklærer på andre året, så det er veldig dumt i forhold til vårt samarbeid. Imidlertid fikk de en time som la opp til undervisning i 4 språk (engelsk, russisk, tysk og norsk). Vellykket time det også.
Kunstskole
Nadia Leonova, rektor på kunstskolen, har høy musikkutdannelse og driver sin musikkundervisning med klassisk musikk som hovedgrunnlag. Elevene holdt en liten konsert for oss og viste et høyt nivå i pianospill. Til ære for oss spilte de Edvard Grieg komposisjoner. De hadde også øvd inn en sang på norsk. Jeg må innrømme at jeg felte noen tårer underveis. Det var vakkert spilt og sunget. Jeg kunne notere at de også har tilbud som sang, teater og notelære.
Vi fikk noter i gave til musikkskolen vår. På oppslagstavla var det bilder fra Skjervøy, så der fant vi mange kjente fjes fra vår kommune. Ellers hadde de malt kunstskolen lysegrønn utenpå siden sist jeg var der. Skolen er derfor lett å finne i en kommune med mest umalte bygninger.
Barnehagen
Solovki har en ung befolkning og er en liten kommune med ca 900 innbyggere. Det er 60 barn i barnehagen, og det er for øvrig 16 barn på venteliste. Skjervøy kommune har sponset nye vinduer i barnehagen, noe som de er veldig takknemmelige for. Ingen fryser lenger i den gamle murbygningen. Vinduene gjør at det er lettere å varme opp barnehagen. Barna sover i løpet av dagen på sammenleggbare senger. De har fått nye lekeapparater ute som foreldrene på Solovki har samlet inn penger til. Foreldrene har også samlet inn penger til leker som de har innendørs.
En strikkeklubb på Arnøya har sendt barna strikkede gensere, luer, votter, etc. som gaver. Barnehagen takket veldig for de fine strikkeklærne. Ungene hadde pyntet seg i sin fineste stas til vi kom og var synlig stolt av sin påkledning. Vi fikk alle tilbud om å delta i leken, og vi heiv oss rundt med byggeklosser, biler, puslespill m.m. Jørgen hadde med seg klistremerker fra barnebarna sine som han delte ut. Hilde hadde med seg gaver fra barnehagene. Det var lottospill og nabbyperler.
Hilde snakket med de som jobbet i barnehagen og ble fortalt at de hadde omtrent det samme planverket å styre etter som vi har her i Norge.
”Helsesenteret”
Helseavdelingen på Solovki er liten og dårlig utstyrt. Vi har støttet den med et minilaboratorium fra prosjektet tidligere, og Røde Kors på Skjervøy har støttet avdelinga med kr.5000,- til vanlig utstyr. Fylkeskommunen har sendt en brukt tannlegestol dit og gitt dem telemedisinsk utstyr som nå endelig er kommet i bruk. Fylkeskommunen har også gitt nytt belegg i gangen på sykestua/sykehuset. Den legen som var der tidligere, hadde kontakt med en lege på UNN som har skaffet dem mye gammelt utstyr fra UNN.
Vi snakket med overlegen på helseavdelinga om helsestell på øya. Hun hadde tatt på seg et mer idealistisk arbeid med å ha denne jobben. Hun hadde vakt 24 timer i døgnet og små utsikter til avlastning i jobb i helger og ferier. Dette var en av Solovkis egne innbyggere, så jeg hadde inntrykk av at hun levde og åndet for jobben sin. De som jobbet på sykestua/sykehjemmet hadde selv malt pasientrommene, slik at de hadde blitt mer lyse og trivelige. Bygget er imidlertid gammelt og trenger restaurering og vedlikehold. Utstyr har de minimalt av. Tidligere har det vært operasjonsstuer der, men disse er nedlagt. Det er imidlertid ansatt en kirurg der som kan ta mindre skader og lettere kirurgi.
Kommuneadministrasjonen
Vi hadde møte med ordfører Dmitrij Lugovoj og diskuterte framtida. Han foreslo at vi skal lage en kalender i lag med bilder fra både Skjervøy og Solovki. Det syntes vi var en god ide. Ellers ønsker vi å fortsette utveksling av mennesker og kunnskap. Vi mener det er viktig å holde kontakten både gjennom besøk og andre kommunikasjonsmidler. Jeg forberedte ordføreren på at prosjektet etter 2009 kan gå mot en slutt på grunn av dårlig økonomi. Vi var enige om at det vil bli en veldig vanskelig situasjon og håper at vi ikke kommer i den situasjon. Prosjektet vårt er støttet av Barentssekretariat og Troms Fylkeskommune med betydelige midler. For å utløse prosjektmidler må Skjervøy kommune også bidra med penger.
Ingrid Lønhaug, prosjektleder