Tjenester
Skjema
Plan for demensomsorgen 2010 - 2015
Planen ble behandlet i kommunestyret den 05.05.10, jfr sak 2/10
Plan for demensomsorgen
2010-2015
Skjervøy Kommune
Langsomt glir du bort
Ennå kan jeg nå deg
Der du streifer omkring i Skyggelandet
Ennå kan jeg lokke deg tilbake
Med ord og toner fra vår ungdom.
Men du søker stadig dypere inn
i Glemselens skoger -
En dag hører du ikke lenger min røst
Og kommer ikke mer tilbake
Til det tomme Huset.
Langsomt glir du bort ---
Og kanskje finner du igjen
Det du har mistet, min kjære.
Inger Marie Solberg
I stortingsmelding nr. 25 ”Mestring, muligheter og mening”, beskrives framtidas omsorgsutfordringer og brukerne av helse og omsorgstjenestene. Det beskrives flere nødvendige omsorgstiltak som videre oppsummeres og gjennomgås i regjeringens ”Omsorgsplan 2015”. De vil på denne måten sette aktuelle omsorgspolitiske spørsmål inn i et langsiktig perspektiv og sikre at mål og strategier blir fulgt opp av handlekraftige og konkrete tiltak. De har også utarbeidet en delplan som heter ”Demensplan 2015 – Den gode dagen” som en direkte oppfølging av stortingsmeldingen.
Oppvekst og Levekårsutvalget har oppnevnt ei prosjektgruppe som utarbeider denne ”Plan for demensomsorgen 2010-2015 for Skjervøy kommune” for å følge opp om regjeringens omsorgsplan. Målsettingen er å fremme forslag til organisering og utvikling av demensomsorgen i Skjervøy. Innbyggerne skal tilbys en helhetlig og sammenhengende tjeneste; fra utredningsfasen til hjemmebaserte tjenester i demenssykdommens startfase til differensierte behandlingstilbud i institusjon ved alvorlig utviklet demens.
Prosjektgruppe er organisert på følgende måte:
|
Overordnet plan/styringsgruppe:
Ø Helse og sosialsjef, Lise Roman (leder)
Ø Avdelingsleder for skjermet enhet, Jorunn Slåttnes (sekretær)
Ø Virksomhetsleder for sykestua og sykehjemmet, Margot Hansen
Ø Virksomhetsleder for Hjemmesykepleien, Eldbjørg Nyvoll
|
Arbeidsgruppe:
Ø Jorunn Slåttnes, leder og sekretær
Ø May Britt Klevstad, hjelpepleier med videreutdanning i eldreomsorg
Ø Ailin Steffensen, sykepleier i hjemmetjenesten
Ø Vibeke Hansen, hjelpepleier i hjemmetjenesten
|
Den overordnede plan/styringsgruppa innledet arbeidet med et felles møte i september -09 hvor det ble orientert om bakgrunnen for planen og hvilke forventninger som lå til innholdet. Arbeidsgruppa har hatt jevnlige møter etter dette og har hatt samtaler med både ledere og andre aktører i involverte virksomheter for å skrive planen, samt orientert seg om hvordan andre kommuner har organisert og utviklet denne tjenesten.
Det har vært 3 fellesmøter mellom plan/styringsgruppa og arbeidsgruppa. Under siste møtet 28/1-10 ble planen godkjent.
En demenssykdom handler om enkeltmenneskers skjebne, så vel som familienes og pårørendes opplevelse og erfaring. Demenssykdommene er fortsatt preget av uvitenhet, skyld og tabubelagte forestillinger. Det er manglende kunnskap om demens både blant fagfolk og samfunnet for øvrig. Samtidig opplever vi at tjenestetilbudet for denne gruppen ikke er godt nok tilrettelagt, og at det mangler flere ledd i tiltakskjeden.
Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og kan ramme på ulike vis. Det viktigste kjennetegnet er nedsatt hukommelse og kan føre til svikt i ulike grader av tanke, kommunikasjons- og orienteringsevne. Innlærte ferdigheter og hverdagssysler blir vanskelig å mestre. Noen utvikler variasjoner av personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet eller mangel på empati. Andre symptomer som er vanlige er angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig atferd.
Ca. 60 – 70 % av alle med demens har Alzheimers sykdom som forårsakes av gradvis tap av hjerneceller. 15 – 20 % har vaskulær demens forårsaket av hjerneslag. Andre er av typen frontallapp-demens, Demens med Lewy-legemer, Parkinsons sykdom og demens etter langvarig alkoholmisbruk m.m. Demens er en progredierende sykdom, det vil si at den som rammes vil fungere dårligere og dårligere og til slutt bli helt avhengig av hjelp.
|
|
Figuren beskriver den såkalte Bergers-skala som deler utviklingen av en demens-sykdom i seks trappetrinn på bakgrunn av pasientens funksjonsevne.
En demenssykdom utvikler seg gjennom flere faser; fra personen klarer seg selv, til pasienten må ha heldøgns-omsorg enten i omsorgsbolig eller sykehjem.
(SHdir. 08/2007:25)
|
Trinn 1: Personer med demens i øverste trinn klarer seg gjerne selv, men kan være glemsom. De avbryter mange aktiviteter i dagliglivet pga. dette. For eksempel å starte middagslagingen for så å forlate halvveis i oppgaven.
Trinn 2: De kan fortsatt utføre aktiviteter, men blir ofte forvirret. Kan for eksempel glemme viktige ingredienser i matlagingen, glemme å slå på ovnen eller å slå den av etter at middagen er ferdig.
Trinn 3: De kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Pasienten trenger påminnelse og er ofte initiativløse.
Trinn 4: De har handlingssvikt og språkvansker.
Trinn 5: De klarer ikke lenger å kommunisere verbalt på en meningsfull måte.
Trinn 6: I siste trinn er de motoriske funksjonene blitt betydelig nedsatt slik at de gjerne blir stillesittende i en stol eller sengeliggende.
Det er viktig med tidlig utredning ved mistanke om demenssykdom, slik at det tidlig kan utelukkes andre sykdommer eller tilstander som kan forveksles med demens. Å få bekreftet en diagnose er også viktig slik at planlegging og iverksetting av hensiktsmessig behandling og omsorg kan komme i gang tidlig. En person med demenssykdom samt dens pårørende kan da innrette sitt liv etter dette og medvirke i avgjørelser som påvirker behandling, tilrettelegging og fremtidige ønsker og mål. En demenssykdom kan foreløpig ikke helbredes, men ved hjelp av medikamentell behandling i kombinasjon med målrettet miljøterapi kan vi bremse utviklingen.
Miljøterapi omfatter både fysiske og psykososiale faktorer. Miljøterapi har som mål at den enkeltes funksjoner skal bevares lengst mulig. Målrettet miljøterapi er en terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane episoder og planlagte program, og en bevisst utnyttelse av det sosiale systemet (Christel Wootton 2007). Her forstår vi at miljøterapi må styre de daglige tilbudene vi gir til personer med demens; alt fra morgenstell, spising, fysiske aktiviteter, samtaler og sosiale aktiviteter, og til at personer med demens så langt som mulig kan styre sin egen aktivitet og ha kontakt med sitt tidligere liv.
Travelhet og tidspress virker negativt fordi personer med demens fungerer langsommere enn friske. Er miljøet understimulerende eller stressende blir atferd og følelsesmessige reaksjoner negative. Boligens utforming har betydning og tjenestene må være individuelt tilrettelagt. Personalet og pårørende må ha kompetanse om demens. Det er viktig å kjenne miljøfaktorer som påvirker den enkelte og legge til rette for hver enkelts mestringsnivå. Ved et større fokus på miljøet oppnår personer med demens at ens funksjoner holdes ved like, mindre følelse av uro, aggresjon eller nedstemthet, økt trivsel og dermed livskvalitet. Hensikten med miljøterapi for personer med demens er at de skal få styrket selvfølelse og en følelse av mestring av hverdagen.
Miljøterapi kan innebære både å skjerme personer med demens fra omgivelsene og å sette i gang ekstra stimulering. En demenssykdom gir som nevnt svikt i hukommelse, oppmerksomhet, steds-, og tidsorientering. Forståelsen for rom og retning er også svekket. Optimale rammebetingelser er derfor små bogrupper i et oversiktlig fysisk miljø med få beboere (4-8 personer) og et stabilt personale med nødvendig kompetanse. Tilgang til avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer optimaliserer denne brukergruppens funksjonsnivå. Det går også ut på realitetsorientering som fungerer for noen, men gir en forverring hos andre. Bruk av minner, gjenstander fra gamle dager eller lesing kan gi god stimulering av språk og en meningsfull samtale. Andre miljøterapeutiske tiltak kan være samtalegrupper/ støttegrupper, musikk- bilde og aromaterapi, samt atferdsmodifiserende behandling.
Det er stort behov for utvikling av gode modeller for miljøterapi i demensomsorgen. Det er ønskelig med et miljø som kan kompensere for svikt i oppmerksomhet, hukommelse, talespråk og endring i personlighet.
Det finnes ingen medikamenter som kan kurere sykdommen. Noen kan lindre symptomer, men vi må unngå at pasienten dopes ned, og bivirkningene er mange og alvorlige.
En type medikament mot demens kan redusere celledøden noe, slik at progresjonen kan reduseres, f. eks. Ebixa. Dette brukes ved Alzheimers sykdom og vaskulær demens. En annen type medikament har en symptomatisk effekt ved å påvirke overføringen i nervecellene, som Aricept, Exelon og Reminyl. Disse medikamentene kan bedre oppmerksomheten, initiativ, hukommelse og funksjonen i dagliglivet. Ikke alle har effekt av disse og de virker bare i ½ til noen få år.
Demenssykdom fører ofte til andre problemer som psykose, depresjon, angst og uro.
Antipsykotika: Kan virke ved hallusinasjoner, vrangforestillinger, aggresjon og uro. En må her skille mellom psykotiske symptomer og de vrangforestillinger som er en følge av demenssykdommen. En skal være svært varsom med disse medikamentene hos demente pga. hjerneskaden de har. Dosen skal også være lavere hos eldre. Faren er at de blir oversedert, passiv, tiltaksløs og trøtt også på dagtid.
Antidepressiva: Virker ikke alltid og gir ofte bivirkninger som tretthet, blodtrykksfall og svimmelhet med falltendens.
Beroligende, angstdempende: Her blir det ofte toleranseutvikling, slik at personen må ha større dose for samme virkning. Halveringstiden er lang, det går lang tid før medikamentet er ute av kroppen. Bør bare brukes i korte perioder.
I dag er det om lag 69000 personer med demenssykdom i Norge viser tall fra Helse- og omsorgsdepartementet. Forskning viser at forekomsten vil stige. I aldersgruppen 65-69 år er det i dag 0,9 % personer med en form for demenssykdom. Dette tallet stiger til 31,7 % i aldersgruppen 85-89 år. Fra 90 år og oppover har hele 40,7 % utviklet en slik sykdom. Det at vi får flere eldre, og at vi lever stadig lenger, vil derfor føre til en stor økning i antall demente i Skjervøy i årene som kommer. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene vokse kraftig, mens gruppen 80+ forventes å stige rundt år 2015-20. Antall personer med demens forventes å være doblet innen 2040. Figuren nedenfor viser folkemengden etter alder i Skjervøy pr. 2009 samt beregnet antall demente i forhold til folkemengden.
Kilde: Folkemenge etter alder hentet fra Statistisk sentralbyrå
Beregnet antall eldre hentet fra Helse- og omsorgsdepartementet, ”Demensplan 2015”
I 2009 hadde vi 323 innbyggere i Skjervøy som var over 70 år. I følge forekomstberegningene til Helse- og omsorgsdepartementet har 42 av disse utviklet en demenssykdom. Beregninger viser også at minst halvparten av alle disse bor utenfor institusjon. De fleste av dem har behov for tilrettelagte omsorgstjenester fra Skjervøy Kommune. I dag har vi få tilbud om målrettede miljøtiltak til demente som bor i sitt eget hjem i Skjervøy.
Forekomstberegninger viser videre at vel 80 % av alle som bor på sykehjem har en demenslidelse. Til tross for dette er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Skjervøy kommune har 27 sykehjemsplasser. Ut i fra beregninger har 21 av disse en demenssykdom. Kun 9 plasser er tilrettelagt for personer med demens.
Skjervøy Kommune sørger for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel, og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte jf Kommunehelsetjeneloven § 1-2. Det innebærer bl.a. oppgaver som legetjeneste med diagnose og behandling av sykdom, legevaktstjeneste, medisinsk habilitering og rehabilitering, fysio- og ergoterapi, pleie og omsorg i hjemmetjeneste og sykehjem med mer. Dette vil bli nærmere omtalt nedenfor. Hjelpetilbudet avgjøres ut fra de konkrete behov og kommunens økonomiske og personellmessige ressurser, men de som er avhengig av offentlig hjelp skal være sikret nødvendige og forsvarlige tjenester.
Det foreligger planer om utbygging av Helsesenteret med bl.a. flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger, ny skjermet enhet og dagsenter. Det er ikke konkrete planer om når utbyggingen iverksettes.
· 28 sykepleiere( i tallet er også ledere inkludert). Av disse har 2 videreutdanning i ledelse, 3 i psykiatri og 1 i kreftomsorg. Det er 2 sykepleiere under utdanning i aldring og eldreomsorg med oppstart høst 2009 – uteksaminert våren 2011.
· 73 hjelpepleiere. 2 av disse har videreutdanning i psykiatri, 4 i kreftomsorg og 2 i eldreomsorg (opprinnelig 5, men 3 har slutta/arbeider i annen virksomhet
· 4 vernepleiere, 1 barnevernpedagog, 1 yrkesfaglærer og 1 ergoterapeut.
Skjervøy kommune har 3 leger ved legekontoret samt 1 turnuslege. I tillegg til ordinær allmennlegepraksis, fungerer de som tilsynslege ved Skjervøy sykestue og sykehjem med inntil 13 timer pr. uke. Hjemmetjenesten har 1,25 timer pr. uke og psykiatritjenesten 3 timer pr. uke.
Hver fredag skal alle legene delta i et tverrfaglig samarbeidsmøte. Andre som skal være representert er sykepleier fra hjemmetjenesten, sykestua og sykehjemmet, Solkroken og psykiatritjenesten samt lederne fra disse avdelingene og ledende fysioterapeut. Problemstillinger rundt personer med demens som mottar omsorgstjenester kan bli tatt opp og diskutert her.
I Skjervøy kommune er avdelingsleder fra Skjermet enhet – Solkroken demenskontakt sammen med en sykepleier fra hjemmetjenesten. Sykepleier fra hjemmetjenesten er for tiden under utdanning innen eldreomsorg. Skjervøy kommune følger et opplegg for diagnostisering av demens utarbeidet av Helsedirektoratet. Ved mistanke om demens henviser lege pasienten til demenstemaet. Demenskontaktene foretar hjemmebesøk med observasjon av personens praktiske funksjon og sikkerhet i hjemmet, samtale med personen selv og dens pårørende. De foretar også enn kognitiv test (mini mental status). Fastlegen foretar den medisinske utredningen, stiller diagnose og evt. henviser videre til spesialisthelsetjenesten.
Demenskontaktene skal følge opp, ta nye tester og koordinere tiltakene i forhold til den demente og pårørende. Demenskontaktene skal også kunne bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende. Det har vært vanskelig å få dette til å fungere i Skjervøy siden teamet kun består av 2 personer og dermed er svært sårbart i forhold til sykemeldinger, ferie og permisjoner. Et team med tre personer eller flere vil være mindre sårbart. Det er også satt av for lite tid til dette arbeidet.
Demenskontaktene er med i strategigruppa innenfor geriatri og demens i Nord-Troms. Dette er et faglig nettverk som skal bidra til kompetanseutvikling for ansatte, kvalitetssikre pasientrettet arbeid og utadrettet arbeid. Strategigruppa har 2 møter i året.
3.3.1 Pårørendeskole og samtalegrupper
Pårørende til personer med demens har et stort behov for kunnskap om sykdommen og å treffe andre i samme situasjon. Derfor er det utarbeidet et undervisningsopplegg for dem. Det legges opp til 5 kvelder med forelesning i et aktuelt tema, kaffepause og gruppediskusjon hvor helsepersonell er gruppeledere. Temaene kan være demenssykdommen, pårørende sin situasjon, kommunikasjon og miljøbehandling av personer med demens, hjelpeapparatet, økonomi, lovverket og tilrettelegging i hverdagen. Videre får de tilbud om samtalegrupper som er ment å være til støtte og veiledning til pårørende hvor de møter andre i samme situasjon. De fleste som har deltatt i slike grupper har opplevd det positivt.
Nordreisa kommune har inngått samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, om tilbud til pårørende. Ut fra dette er det utviklet et tilbud om pårørendeskole sammen med Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen. Det ble holdt en interkommunal pårørendeskole på Storslett våren 2009. Deltakerne var godt fornøyd. Det ble vurdert at det både personellmessig ville blitt for krevende å ha et kurs i hver kommune og at det ikke ville være mange nok interesserte.
Alle som bor eller oppholder seg i Skjervøy kommune med hjelpebehov skal få et variert og fleksibelt tilbud om hjelp som sikrer kvalitet og er faglig ansvarlig. Brukerne skal kunne opprettholde sin livskvalitet og får derfor nødvendig hjelp slik at de kan bo i sine hjem så lenge de ønsker det, eller i en bolig tilpasset eldre/funksjonshemmede som kommunen disponerer. Hjemmetjenesten gir omsorg til unge, eldre og funksjonshemmede personer med varierte sykdommer og behov. Hjemmetjenesten har et omsorgsansvar for mange pasienter med demenssykdom. De har derfor organisert et primærsystem hvor en egen gruppe bestående av 1 sykepleier og 2 hjelpepleiere har et overordnet ansvar for planlegging og tilrettelegging for denne brukergruppen. Det er utarbeidet serviceerklæringer for hver av tjenestene som hjemmetjenesten tilbyr sine brukere, med spesifikk informasjon om forventninger til brukerne, de ansatte og innholdet i tjenestetilbudet. Nedenfor nevnes de tjenestene som også tilbys personer med demenssykdom.
Tildeling av trygghetsalarm er en del av det totale tjenestetilbudet og skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig i sitt hjem. Den er med på å skape trygghet i hjemmet. For å få innvilget denne tjenesten må det foreligge en risiko for at søker skal komme i en situasjon der det er behov for å tilkalle hjelp. Risikovurderingen må foretas på grunnlag av en helhetsvurdering hvor søkers helsetilstand, sosiale nettverk og boforhold er viktige faktorer. Personer som er utsatt for fall, sykdom, funksjonshemming og personer som har vanskelig for å benytte vanlig telefon, og telefon med tilleggsutstyr, tildeles alarm. Mottaksstasjonen er plassert i vaktrommet til Skjervøy sykestue og sykehjem. Erfaring viser at personer med demens tidlig må lære seg å bruke et slikt hjelpemiddel siden de i senere faser i sykdommen har for stor kognitiv svikt til å lære seg nye ting.
Vi har totalt 15 omsorgsboliger og 10 hybler. Dette er bofellesskap med egne boenheter. 10 av boligene er i 2. etasje på Helsesenteret, 5 er i 2. etasje i Sandvåghaugan 2. Leilighetene blir tildelt etter søknad og vurderes etter søkerens behov. Beboerne får innvilget hjemmesykepleie etter vanlige kriterier, men ingen av disse er døgnbemannet. Omsorgsboligene i Helsesenteret er bemannet av hjemmetjenestens personale fra kl. 08-22.00. Kommunen har også et hybelhus for eldre. Dette er et bofellesskap med 10 hybler. Tildeling etter søknad vurderes etter søkerens behov. Disse er bemannet med hjemmehjelp hver dag mellom 08.00 og 15.30. Beboerne får innvilget hjemmesykepleie etter vanlige kriterier med tilbud om tilsyn og hjelp etter 15.30. Etter kl. 22 har nattevakt i psykiatriboligene ansvar for tilsyn hos de som trenger det. Disse boligene er ikke tilrettelagt for personer med demens da de ikke er døgnbemannet, men i mangel av andre boliger får de gjerne tildelt hybel i påvente av institusjonsplass. Dersom det viser seg at det ikke er faglig forsvarlig lenger å la beboeren bo der, må de få midlertidig plass på sykestua inntil institusjonsplass foreligger.
Personer som har en kronisk sykdom, funksjonssvikt, akutt skade eller sykdom av en slik karakter at de ikke kan utføre oppgavene selv, har rett til nødvendig hjelp etter Sosialtjenesteloven § 4-2. Dette gjelder hjelp til husrengjøring, vask av klær mm. Demente blir ofte forvirret tidlig i sykdomsutviklingen, og avbryter derfor mange dagliglivets aktiviteter. Hjemmehjelp vil derfor være et tidlig behov som blir prioritert.
Ferdig varmet og porsjonerte pakker med middag leveres av hjemmetjenesten til personer som har et hjelpebehov av en slik art at de selv ikke er si stand til å tilerede sin egen mat. Middagen leveres fra det kommunale kjøkkenet ved Helsesenteret og fra hybelhuskjøkkenet. Demente blir gjerne tidlig innvilget denne tjenesten siden dette er en av de daglige aktivitetene de ofte ikke klarer å håndtere selv.
Det er opprettet ei ny 50% stilling som miljøarbeider for hjemmeboende, og denne vil gi noe tilbud til personer med demens.
Pasienter med demensdiagnose har ofte behov for flere tjenester. For best mulig ressursutnytting og best mulig brukermedvirkning, er det viktig med koordinering av tjenester for å ha oversikt, se helhet og sammenheng i pasientens situasjon. Dette omfatter både spesialisthelsetjenesten (UNN) og kommunehelsetjenesten (legetjeneste, hjemmetjeneste/ omsorgstjeneste, fysioterapi, ergoterapi, NAV).
Pasienter med demensdiagnose i en tidlig fase – eller i en utredningsfase - har spesielt behov for koordinering av tjenester. Denne fasen kan være utfordrende og vanskelig for mange når det gjelder å fungere i forhold til familie og omgivelser. Tilrettelagt arbeid eller sysselsetting kan også for noen være et behov. Pasientene lever ofte med uro og frykt for hvordan fremtiden skal bli, og for å miste sin integritet. Samarbeidet med nære pårørende er av grunnleggende betydning der hvor det er mulig. Et godt tverrfaglig oppfølgingsapparat er viktig i denne tiden.
Individuell plan(IP) er en rettighet for personer med behov for sammensatte tjenester over tid uavhengig av alder og diagnose. IP er et verktøy for samarbeid som blant annet skal sikre at tjenestemottaker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Ordningen med IP impliserer også at tjenestemottaker får en egen kontaktperson/koordinator.
Skjervøy kommune har utarbeidet system/ skjematikk for IP samt retningslinjer for samarbeid og samordning av tjenester. Se kommunens hjemmeside under habilitering/rehabilitering– koordinerende enhet.
Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. Den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i helseregionen, og enheten skal være kontaktpunkt for samarbeid. Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. I kommunen skal den koordinerende enheten være et sted å henvende seg.
Kommunen har etablert og utviklet et system som sikrer at tjenestene som tilbys er samordnet, tverrfaglig og planmessig, og ytes ut fra et brukerperspektiv for eksempel gjennom bruk av individuell plan. Koordinatorene tar i mot henvendelser fra brukere og samarbeidspartnere, videreformidler behov og ansvar for oppfølging.
Rehabilitering er en tidsavgrenset, planlagt prosess med klare mål og virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi brukerne nødvendig assistanse til at brukerne mest mulig selvstendig kan oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne.
Habilitering er målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemminger.
Re- og habilitering omhandler alle livsarenaer; som opplæring/sysselsetting, bolig og fritid.
Tjenesten omfatter alle som bor eller oppholder seg i kommunen og hvor behovet for koordinering av tjenester er til stede.
Koordinerende enhet i Skjervøy kommune ligger under Ergo- og fysioterapitjenesten.
Det er en 50 % stilling som ergoterapeut organisert under fysioterapiavdelingen.
Personer med demens har gjerne begynnende funksjonsendringer. Her kan ergoterapeuttjenesten bidra til å gjøre hverdagen enklere ved hjelp av adl-trening og hjelpemidler slik at de opprettholder sin aktivitetsfunksjon lengst mulig eller utsette ytterligere funksjonsendringer.
Dette er en to-delt tjeneste med et døgnbemannet bofelleskap for personer med psykiske lidelser samt en psykiatrisk hjemmetjeneste for personer som bor i eget hjem. Eldre personer med psykiske lidelser har gjerne et stort omsorgsbehov. Demenssykdommer erfares også her. Eldre personer med psykiske lidelser og demens har ikke like godt potensiale for behandling og rehabilitering samt vedlikehold av sine funksjoner som yngre personer med psykiske lidelser. Her inngås det et samarbeid med hjemmetjenesten som på sikt overtar disse pasientene.
En gang hver måned skal psykiatriteammøte finne sted. Leder av hjemmetjenesten deltar også på denne, samt lege som har fått tildelt ansvaret for psykiatri. Vår og høst er psykososialt team satt på møteplan i forbindelse med psykiatriteammøtene.
Lov om sosiale tjenester har blant annet som formål fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling samt forebygge sosiale problemer. Den enkelte skal få mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Sosialtjenesten tilbyr hjelp til de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. For personer med demenssykdom gjelder tjenester som støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent, omsorgslønn for den som har omsorgsansvaret i hjemmet og avlastning.
Jfr. Sosialtjenesteloven § 4-2 c) skal denne tjenesten gis til personer som har behov for dette pga funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Personer med demens kan derfor få dette tilbudet. Tjenesten utøves som oftest av privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Dette innebærer sosialt samvær, følge vedkommende til ulike fritidsaktiviteter mm. Tyngdepunktet som støttekontakt skal være på brukerens ønsker og premisser.
Jfr. Sosialtjenesteloven § 4-2 e) er dette lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgslønn er ikke en pliktmessig ytelse etter loven, men det kan være åpenbart urimelig å avslå. Et viktig moment for å få omsorgslønn er at omsorgsarbeidet er særlig tyngende, og det må ha et visst omfang. Det skal ikke ytes omsorgslønn for hele omsorgsarbeidet, men av det som overstiger normale omsorgsoppgaver.
Sosialtjenesten omfatter også tilbudet om praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistent jfr. Sosialtjenesteloven § 4-2 a. De som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, kan få denne hjelpen. Spesielt yngre demente som bor i eget hjem vil kunne komme inn under denne tjenesten. Formålet er først og fremst å yte hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål, men også hjelp til egenomsorg, sosiale formål og personlig stell.
Asvo gir et tilbud til personer på attføring som skal tilbake i jobb og de som allerede er på trygd. Et rådgivende utvalg bestående av representanter fra NAV, Asvo, lege og evt. andre vurderer hvem som har behov for dette tilbudet. En arbeidsleder på Asvo har normalt ansvaret for 5 brukere, dette blir for stor gruppe for demente. En person med demens vil trenge mer individuell hjelp til sine arbeidsoppgaver. Asvo kan bruke en fadderordning fra NAV, der en ansatt kan følge en eller to brukere direkte. For yngre personer med demens i en tidlig fase, kan Asvo være et dagtilbud i en periode.
Det er her tilrettelagt for 18 sykehjemsplasser og 6 sykestueplasser inkludert ett rom for akuttmottak. Sykestua og sykehjemmet har felles vaktrom og er bemannet med minimum 8 ansatte på dagtid og 6 på kveld. Sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter jobber på tvers av avdelingene, slik at ressurser fra sykestua blir brukt på sykehjemmet og omvendt. I helgene er det redusert bemanning med 7 på dagtid og 5 på kveld.
Sykehjemmet er en åpen avdeling som ikke er spesielt tilrettelagt for pasienter med demens-sykdommer. Målgruppen er eldre pleietrengende pasienter. Dette er en boform som er beregnet for dem som ikke klarer å dekke behovet for forsvarlig pleie og omsorg i eget hjem. Det er her satset på et felles og åpent miljø for både sykestue- og sykehjemspasienter. Det er i dag mange pasienter med demenssykdommer med fast plass på sykehjemmet.
Jfr. Lov om sosiale tjenester § 4-2 b, skal det gis en tidsavgrenset avlastning for personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid for eldre, syke og pleietrengende i hjemmet. Personen som til vanlig mottar hjelpen hjemme, får et tidsbegrenset opphold i institusjon. Søknad behandles av leder for institusjonen i samarbeid med hjemmetjenesten, som foretar individuelle avgjørelser. Formålet med dette er å ta vare på pårørende i hjemmet slik at personen kan være hjemmeboende lengst mulig. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen. Brukere med demenssykdom er gjerne en prioritert gruppe.
Det kan også søkes om dagsopphold på Sykehjemmet. Dette er helsehjelp til den omsorgstrengende med formål at brukeren skal kunne bo lengst mulig hjemme. Dagoppholdet inkluderer middag. Brukere med demenssykdom og brukere med sosiale behov blir gjerne prioritert.
Korttidsopphold er et betalt, målrettet og tidsbegrenset opphold på sykestua, der personen får individuell pleie, rehabilitering og omsorg. Her prioriteres personer som trenger ekstra observasjon og tilsyn av pleiepersonale for at de skal kunne fortsette å klare seg hjemme, personer med sosiale behov og de som har bruk for rehabilitering, habilitering, utredning med mer. Skjervøy sykestue og sykehjem er en avdeling som har mange pasienter. Den er stor og åpen, og gjør at personer med demens ikke klarer å fungere optimalt.
Solkroken er ei skjerma enhet med 9 plasser som er tilrettelagt for personer med demens. Det er 15 ansatte fordelt med 4 ansatte på dagtid inkludert avdelingsleder og 2 på kveld. I helgene er det redusert bemanning med 3 på dagtid og 2 på kveld som ukedagene.
Avdelinga legger vekt på målrettet miljøarbeide. De ansatte aktiviserer beboerne med samtale, avislesing, sang, og fysiske aktiviteter som turer, baking og trim. De drar ut av avdelinga på kafèbesøk, bibliotek, museum, og til hjemplassene til beboerne. Det tilrettelegges for god tid og ro i stell og ved måltider for at beboerne skal kunne bruke sine ressurser og ikke oppleve stress. Erfaringer fra avdelingen viser at aktivitet reduserer behovet for sovemedisin og beroligende medikamenter, det øker matlysten, bedrer søvnmønsteret og gir økt trivsel.
Avdelinga er en forholdsvis liten avdeling. Det er nødvendig for at personer med demens skal føle seg trygge og kunne finne fram i avdelinga. Beboerne skjermes mot for mange inntrykk som vil gjøre dem ekstra forvirret. Avdelinga har ei stor stue til måltider og felles aktiviteter. Og ei mindre stue til mindre grupper. Det er en inngjerdet hage der beboerne kan rusle rundt, gjøre hagearbeid, høre fugler, se blomster, lukte blomster og smake på bær. Hagen skal både stimulere sansene, aktivisere og vekke minner, og der kan de slappe av og være i et sosialt lag i trygge omgivelser.
Vi har mange frivillige organisasjoner i Skjervøy som kan være en ressurs for brukere av omsorgstjenesten. Etter intervju av de ulike lag og foreningers ledere har vi kartlagt det viktige arbeidet de gjør for innbyggerne. Vi vil kort nevne de som er aktuelle i forhold til personer med demens:
Besøkstjenesten startet for over 27 år siden og er et godt innarbeidet tilbud. Personer som har behov og ønsker besøk fra denne tjenesten kontakter leder av besøkstjenesten eller henvender seg til ansatte i hjemmetjenesten som kan formidle videre kontakt. Hjemmetjenesten er en viktig samarbeidspartner for besøkstjenesten.
Røde Kors besøkstjeneste har tilstelninger med kaffe/kaker på Hybelhuset i Skoleveien og i omsorgsboligene på Helsesenteret. Dette gjør de fast en gang hver måned. I tillegg arrangerer de:
· Førjulsmesse i Røde Kors Stua
· Formiddagskaffe i Røde Kors Stua en gang hver måned (ikke på sommeren).
· Våravslutning med middag på hotellet.
Pensjonistforbundets formål er å ivareta pensjonistenes interesserer i samfunnet. I Skjervøy er det flest pensjonister som er medlemmer i forbundet, men andre innbyggere som ikke er nådd pensjonsalder kan også bli medlemmer. Skjervøy pensjonistforening har medlemsmøte en gang pr. måned. De tar opp aktuelle saker som skjer i lokalsamfunnet, og da i hovedsak det som gjelder eldre. Dette er et godt fora for de eldre som ønsker å delta i samfunnsdebatter. Foreningen driver med loddsalg hvor inntektene går tilbake til lokalsamfunnet. De arrangerer en del felles reiser, og har også flere felles sosiale treff eller middager.
Lauksletta sanitetsforening er et lokallag og har eksistert i over 60 år. De står for flere aktiviteter i bygda. Leder har kurs i besøkstjenester og går på besøk til eldre i bygda. Foreningen gir også økonomisk støtte til enkelte personer, sykehjem og lignende. De har møter med jevne mellomrom.
Dette er en brukerorganisasjon for personer med psykiske problemer, men de er åpne for at alle kan bli medlemmer. De jobber på det medmenneskelige plan og bidrar med hjelp til de som har behov for å nå frem i det offentlige system. Mental Helse på Skjervøy har flere aktivitetstilbud. Mandager i terapibasseng og torsdager på Aktivitetssenteret i Skoleveien. De er også behjelpelig med henting og bringing til aktivitetene.
Foreningen stiller opp og hjelper til med kaffeservering og en del menighetsarbeid, som for eksempel planting utenfor kirken, kirkekaffe, servering av kaffe og kake på Hybelhuset i Skoleveien og på helsesenteret.
Den eldre befolkningen vokser kraftig, og da særlig fra år 2015-20. Vi må derfor bruke de nærmeste årene til å forberede oss ved gradvis å bygge ut tjenestetilbudet. Det økende antallet personer med demens som bor i eget hjem vil stille store krav til Skjervøy kommune i forhold til å organisere, dimensjonere og tilrettelegge hjemmetjenestetilbud, botilbud, og fremtidig institusjonsplass. En utfordring blir også å tilrettelegge for ulike miljøtiltak som dagsenter, avlastningsplasser og korttidsopphold. Det må i tillegg sørges for nødvendig kompetanse hos de ulike profesjonene slik at vi kan gi denne brukergruppen et tilfredsstillende omsorgstilbud.
Hva er så et godt omsorgstilbud? Gode tilbud for personer med demens er tjenester som er individuelt tilpasset den enkelte og tilpasset den fasen av sykdomsutviklingen den enkelte befinner seg i. I Skjervøy kommune må vi nå bygge opp behandlingen rundt personens egne funksjoner og tilrettelegge for miljø og tjenester slik at det innebærer størst mulig grad av mestring.
En annen utfordring vil være samhandling og samarbeid med personer med demens og deres pårørende. Vi må gi god informasjon og arbeide for å få åpen kommunikasjon. Denne brukergruppen og deres pårørende vil da føle trygghet og få tillit til Skjervøy kommune som tjenesteyter. Dette er et godt fundament for et positivt samarbeid. Å være familieomsorgsgiver for en person med demens, kan oppleves som svært belastende. Samarbeid med pårørende er derfor grunnleggende både for å skape kvalitativt gode tjenestetilbud og for at de skal kunne få tilstrekkelig avlastning.
Videre er det en utfordring å vurdere hvilke tjenester en person med demens har behov for. I dette planleggingsarbeidet kan det være hensiktsmessig å legge Berger-skalaen til grunn, se pkt. 2.1. Denne inndelingen er praktisk i forbindelse med nettopp planlegging og tilrettelegging av tjenestene. Skalaen kan derfor ses som en demenstrapp med vurdering av hvilke tjenester som hører hjemme på hvilket av de 6 trinnene. Det må nevnes at en demenssykdom og utviklingen av den er svært individuelle slik at det vil erfares at noen personer ikke vil kunne plasseres i noe spesielt trinn. Dette er kun ment som en generell retningslinje.
Demens er en snikende sykdom. I trinn 1, som er den første tiden i demensutviklingen, klarer personen seg selv, men kan oppleve å glemme enkelte ting. Mange av dagliglivets aktiviteter blir urutinerte og kanskje avbrutt. Disse symptomene kan også skyldes at personen er sliten, deprimert, har en infeksjon eller annen sykdom. Det kan derfor gå lang tid før personen selv og omgivelsene rundt tenker på at det kan være en demenssykdom. Det første trinnet kan være vanskelig, utrygg og slitsom både for den syke og familien. Det er da viktig å få en utredning og en diagnose. En sorgreaksjon er naturlig når diagnosen er stilt, og det vil være behov for noen å snakke med. Her vil demensteamet og fastlegen komme inn i bildet. I dette trinnet er det ikke behov for hjelp til praktiske ting, men heller informasjon om sykdommen og oppfølging.
Personer med demens og deres pårørende trenger tidlig kontakt med demensteamet og fastlegen i Skjervøy kommune. Det er derfor viktig at kommunen gir god informasjon til innbyggere i Skjervøy om hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Nettsiden til Skjervøy Kommune er en naturlig informasjonskilde og informasjonsbrosjyrer må utarbeides og være tilgjengelig på legekontoret.
Fastlege skal holde seg oppdatert i dette arbeidet og bidra med informasjon til denne brukergruppen. Fastlegen skal også henvise til demensteamet. Etter utredning foretatt av demensteam og undersøkelser hos fastlege skal det stilles diagnose.
Pasienter med demensdiagnose i en utredningsfase har som tidligere nevnt, spesielt behov for koordinering av tjenester. Det er også av grunnleggende betydning at det oppnås godt samarbeid med nære pårørende. Et tverrfaglig oppfølgingsapparat er derfor viktig. Individuell plan er et verktøy som kan tas i bruk allerede i utredningsfasen. Dette for å sikre at personer med demens får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. De må tidlig få tildelt egen kontaktperson /koordinator. Det anbefales koordinatorer som har god kjennskap til demenssykdommer, gjerne noen i demensteamet eller i hjemmetjenesten.
Det må settes av mer tid og ressurser til demensteamet som vi anbefaler utvides til 3 personer. Teamet bør bestå av en fra hjemmetjenesten og en fra hver av sykehjemsavdelingene.
Det er viktig med tidlig kontakt med ergoterapeut for å få kjennskap til og opplæring i bruk av hjelpemidler. Det finnes mange hjelpemidler for hukommelse og orientering, hjelpemidler som kompenserer for svikt og forenkler hverdagen for personer med demens. Et svært viktig område er selvsagt hjelpemidler som bidrar til sikkerhet og trygghet.
Der personen med demens ikke har behov for et tilbud fra hjemmetjenesten, kan demensteamet tilby hjelp, informasjon og støtte.
Pårørendeskolen skal gi informasjon og mulighet til å møte med andre pårørende. Vi må fortsette samarbeidet med Nord-Troms kommunene. Et kurs pr. år vil dekke behovet. Samtalegrupper vurderes ut fra behov.
Det er viktig at personer med demens får tidlig kontakt med demensteamet. Informasjon om teamet bør finnes på kommunens nettsider og i brosjyrer. Demensteamet utvides til 3 personer. Det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser. Pårørendeskoler holdes sammen med nabokommuner.
Neste trinn for personer med demens trer inn når de ikke lenger klarer å ivareta seg selv eller hjemmet tilstrekkelig. Da er hjemmetjenesten en tjenesteinstans som skal kartlegge og tilby sine tjenester slik at de får ivaretatt dagliglivets aktiviteter og grunnleggende behov. Primærgruppa må involveres i større grad og vurdere bruk av ansvarsgruppemøter. De må ha kunnskaper og erfaring med personer med demens.
Hjemmetjenesten må samarbeide med demensteamet slik at de kan sette seg inn i pasientens individuelle demensutvikling. En kartlegging må igangsettes så tidlig som mulig. Pårørende må gjerne involveres da de gjerne sitter med mye informasjon. Kartlegging innebærer informasjon om funksjonsnivå, hjemmesituasjon, familieforhold, personlige ønsker og mål, livshistorie med mer. Ergoterapeuten skal sammen med demensteamet vurdere tilretteleggingen i hjemmet og behov for andre hjelpemidler.
Tjenestene personer med demens trenger i dette trinnet kan variere mye. Erfaring viser at de ofte har behov for:
· Administrering av medisiner
· Veiledning og observasjon i forhold til matsituasjon og personlig hygiene
· Praktiske gjøremål i hjemmet
· Avlastning / korttidstilbud evt. dagtilbud
· Støttekontakt
· Miljøterapi
Hjemmetjenesten må samarbeide med demensteamet straks en person med demens blir innvilget tjenester derfra. Tjenestens primærgruppe for personer med demens må involveres i større grad. Tjenestene skal være individuelt tilpassede og baseres på kartlegging fra demensteamet og primærgruppa.
Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at spesielt tilrettelagte dagaktivitetstilbud kan være kostnadseffektive og gi hensiktsmessig avlastning for familien. Tilbudet skal gi fysisk og psykisk stimulering på en målrettet og miljøterapeutisk måte, slik at de kan opprettholde og ivareta de ressursene de har. Det gir personer med demens en meningsfylt og trygg hverdag. Et dagtilbud er viktig i samspillet med pårørende, og bidrar til at de kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon. Det er et mål at personer med demens skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Et slikt tilbud forebygger bl.a. ensomhet, depresjon, angst, uro, og utsetter behovet for institusjonsinnleggelse. Dagtilbud kan for eksempel være:
· Dagsenter
· Dagplass i institusjon
· Støttekontakt
· Personlig assistent
En person med demens bør ikke flytte ut av sine kjente omgivelser før det er faglig uforsvarlig å la personen være alene hjemme. Derfor er det viktig at vi oppretter et dagtilbud i Skjervøy kommune. Det er behov for et dagsenter som kan tilby tjenester til 5-6 personer med demens. Dette tilbudet skal være for personer som er under utredning eller allerede har fått diagnosen demens.
Dagplassen som i dag eksisterer på Sykestua blir lite benyttet pga. at det er for dårlig tilrettelagt for personer med demens. Dagplasstilbud til denne brukergruppen flyttes til skjerma enhet siden det her er et egnet fysisk miljø og det vil være muligheter for å tilrettelegge for ulike aktivitetstiltak.
I påvente av utbyggingen av Helsesenteret som deriblant omfatter et dagsenter, er det planlagt å etablere et midlertidig dagsenter. Etter undersøkelser og samtale med leder av aktivitetssenteret tilknytta Psykiatritjenesten og Malenaveien 2-4, viser det seg å være mest hensiktsmessig å etablere dette tilbudet i øverste etasje på hybelhuset.
Fellesrommet på Hybelhuset er tidligere blitt brukt til et slikt formål før sykehjemmet flyttet til helsesenteret. Dagsenteret skal være åpent 3 ukedager og inntil 2 dager bør prioriteres for personer med demens. Fordelen med å drive et dagsenter her er:
· Samarbeid med leder av aktivitetsenteret for psykiatritjenesten og TTPU.
§ Råd og veiledning
§ Ressursutnyttelse i forhold til brukermasse
§ Lavere kostnader ved felles bruk av aktivitetssenterets ledige utstyr
· Nærhet til Bofelleskap for demente, se pkt. 4.5.
· Nærhet til sentrum.
En støttekontakt kan være et tilbud til personer med demens. De kan hjelpe til med spesielle aktiviteter som handling, sosial omgang, trening og mosjon, kafèbesøk og lignende. En støttekontakt kan også følge med til andre dagtilbud, og som følge til fastlege eller spesialisthelsetjeneste. Personer med demens bør tidlig få tilbud om støttekontakt.
På lik linje med støttekontakt fungerer en personlig assistent som et tilbud til personer med demens. Dette er spesielt rettet mot yngre personer som ikke klarer seg alene i hverdagen og har et stort daglig behov for veiledning og hjelp. En personlig assistent kan være nødvendig for at personer med demens skal klare å bo hjemme, og er derfor et viktig satsingsområde for Skjervøy Kommune.
For yngre personer med demens kan Asvo være et aktuelt dagtilbud, se pkt. 3.9.
Dagplasstilbudet for personer med demens på Sykestua overføres til Skjerma enhet, avd. Solkroken. Det planlegges et midlertidig dagsenter i 2.etg. på Hybelhuset med et begrenset tilbud til personer med demens. Det må jobbes med å utvidet dette tilbudet. Støttekontakt og personlig assistent samt Asvo kan også bidra som dagtilbud til personer med demens.
Avlastningsplassen er i dag plassert på Sykestua. Behovet er økende og plasseringen er som nevnt ikke funksjonell for personer med demens. Ved utbygginga av helsesenteret foreslås det derfor å etablere ytterligere en avlastningsplass i hver av avdelingene for skjermet enhet. Det blir da 2 avlastnings-plasser som er tilrettelagt for demente, en på Solkroken og en i den planlagte nye skjerma enheten etter utbyggingen. Avlastningsplassen på Sykestua kan da prioriteres til andre eldre og funksjonshemmede.
Inntil utbygginga er gjennomført har vi kun 1 avlastningsplass på Sykestua. Det forslås derfor at en fastplass på Solkroken gjøres om til avlastning for demente.
Det anbefales å opprette en avlastningsplass på skjerma enhet Solkroken. Etter utbygginga av helsesenteret skal det etableres en avlastningsplass i hver av de skjerma enhetene.
Det er for få sykehjemsplasser i Skjervøy. Kun 9 plasser er tilrettelagt for personer med demens. Vi har derfor behov for et døgnbemannet bofellesskap for denne gruppen i påvente av utbyggingen av Helsesenteret. 1. etg. i hybelhuset i Skoleveien kan egne seg til dette formålet. Her må det satses på kompetanse innenfor demens og eldreomsorg. Dette kan bli et oversiktlig og tilrettelagt bomiljø for demente som gir 5 døgnplasser med felles stue, kjøkken og spisekrok. Her er også muligheter for kontor til personalet. Med dagsenter i 2. etasje som beskrevet i pkt. 4.3.2 får beboerne også muligheter til målrettede miljøterapeutiske tiltak.
Det opprettes et midlertidig døgnbemannet bofellesskap for personer med demens på hybelhuset.
I dag er det for få sykehjemsplasser. Etter utbyggingen av helsesenteret vil det bli flere sykehjemsplasser samt to skjermede avdelinger tilrettelagt for personer med demens.
Det anbefales små boenheter med 6-8 plasser i hver avdeling. Slike avdelinger trenger også et skjermet og tilpasset uteområde (sansehage) som er lett tilgjengelig fra avdelingene. Dette må det tas hensyn til ved utbyggingen. I utbyggingsplanene er det beregnet 9 plasser i hver avdeling. Det anbefales 8 faste og 1 avlastningsplass på hver av de skjerma enhetene. Ved behov kan den ene avlastningsplassen gjøres om til dagplass. Avlastningstilbud og dagplass for denne brukergruppen er svært hensiktsmessig å plassere i skjermet enhet da tidlig kontakt mellom avdelinga og brukeren letter overgangen til evt. fast plass senere. Med en avlastningsplass og dagplass på skjerma enhet kan vi ha faste tilbud om avlastning og brukeren kan komme til samme avdeling med jevne mellomrom.
Det ene avlastningsrommet bør lydisoleres og innredes slik at det kan brukes til skjerming for personer med utagerende atferd.
Avdelingene må ha døgnbemanning. Personer med demens kan ikke være overlatt til seg selv i perioder. Det skaper uro i avdelinga og angst hos beboerne.
Når en beboer i skjermet enhet er blitt pleietrengende som beskrevet i trinn 6, dvs. at de ikke kan nyttegjøre seg det målrettede miljøterapeutiske tjenestetilbudet, bør de flytte over til vanlig sykehjemsavdeling. Ei skjerma avdeling skal fokusere på miljøterapi med stimulering og aktivisering i trygge omgivelser som gjør at den demente får brukt sine ressurser og holdt ved like sine funksjoner lengst mulig. Det vil som nevnt hindre bl.a. uro, aggresjon, passivitet og gi bedre livskvalitet. Sterkt pleietrengende personer vil være krevende på en annen måte og tar ressurser fra miljøbehandlingen.
Personer med demens som har svært utagerende og voldelig atferd vil trenge en forsterket enhet. Skjervøy Kommune er for liten til å ha en slik avdeling. Det foreslås derfor et interkommunalt samarbeid om å opprette en slik avdeling.
Etter utbygginga av helsesenteret anbefales det å etablere 8 faste plasser og 1 avlastningsplass i hver skjermet enhet. Den ene avlastningsplassen kan gjøres om til dagplass ved behov.
Svært pleietrengende personer med demens bør flyttes til pleieavdelingen når det er muligheter for det.
Den midlertidige omgjøringen av hybelhuset til døgnbemannet bofellesskap vil dempe presset på institusjonsplasser inntil helsesenteret blir bygd.
Utfordringene Skjervøy kommune vil møte er tre-sidig. Det må rekrutteres nok helsepersonell slik at vi kan møte ”eldrebølgen” fra 2015. Dette omhandler både kapasitet og kvalitet i tjenestene. For å oppnå kvalitet må det satses på kompetanseheving av helsepersonell. En minst like stor utfordring er å beholde det personellet som allerede har sitt arbeide i omsorgstjenestene.
Det er ønskelig med videreutdanning i aldring og eldreomsorg både for sykepleiere og hjelpepleiere. Kommunen må ha midler til stipend og andre stimuleringstiltak for å få ansatte til å ta videreutdanning. Det må også være midler til kortere kurs, fagdag, hospitering og oppdatering. Det er viktig med faglig påfyll for å gjøre en god jobb og bli stimulert i hverdagen.
I tillegg til sykepleiernes og hjelpepleiernes kompetanse, har også vernepleierne en kompetanse som kan være nyttig i demensomsorgen. De er utdannet til å ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser i sitt arbeid med vedlikehold og kompensering for eventuelle tap av personens ressurser, forebygge funksjonssvikt og sikre god livskvalitet. Vernepleierens kompetanse kan benyttes for personer med demens, pårørende og i et tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper gjennom alle faser av sykdomsforløpet til en person med demens.
Det er også viktig at legetjenesten styrkes innenfor demensomsorgen. En lege er under videreutdanning innenfor demens.
Det må budsjetteres midler for videreutdanning, kurs og fagdager. Vernepleiere bør involveres i større grad i demensomsorgen.
1) Økonomi til faglig utvikling innenfor demensomsorg.
2) Utvide demensteamet til 3 personer.
3) Økt midler til støttekontakt og brukerstyrt personlig assistent.
4) Midlertidig dagsenter i 2. etg. på hybelhuset. Ved utbygging av helsesenteret blir dette overflyttet dit.
5) Midlertidig døgnbemanning av bofellesskap på hybelhuset.
6) Dagplass fra sykestua overføres til skjerma enhet.
7) Det opprettes en avlastningsplass på skjerma enhet Solkroken.
8) Det etableres ytterligere en avlastningsplass i den nye skjerma enheten etter utbyggingen av helsesenteret.
Engedal og Haugen Lærebok Demens
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
2004
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2015
”Den gode dagen”
11/2007 2.opplag
Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding nr. 25
”Mestring, muligheter og mening”
2005-2006
Rapport IS-1486 Sosial- og Helsedirektoratet ”Glemsk, men ikke glemt!”
08/2007
Solberg, Inger Marie ”Langsomt glir du bort”
Nasjonalforeningen for folkehelsen 2002
Spesialpsykolog Christel Wootton ”Hvordan kan vi forstå utfordrende atferd?”
NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Mai-2007
K-vedtak 2-10.doc
