Krigen rammet vår region hardt, totalt 30 personer fra Skjervøy mistet livet eller ble henrettet. Mange av dem døde ved at norske krigsskip ble senket, i kamphandlinger på norsk jord eller ved at de ble henrettet på Krøkebærsletta. Henrettelsene på krøkebærsletta i Tromsdalen skjedde 23 oktober 1943, og var en konsekvens av at folk fra forskjellige steder på Arnøy hadde hjulpet partisanene med bla. mat, ly og skyss, etter hvert innforståtte med at de tilhørte Sovjetisk etterretning. Syv menn fra kommunen vår, de yngste bare 19 og 22 år gamle, og en kjøpmann fra Tromsø, mistet livene sine. Åtte andre ble dømt til tukthus og havnet bla. i konsentrasjonsleir. Disse hendelsene har brent seg fast og har vært med på å prege befolkningen i lang tid. Tausheten som preget tragediene har nok gjort minnene ekstra tunge å bære.

Krig er ikke bare historie eller noe som skjer langt borte. Russland sitt angrep på det fri og uavhengige Ukraina rystet oss alle, og med det kom krigen igjen til Europa. I dag kjemper ukrainere en kamp for sitt land, for demokrati og for et fritt Ukraina. Vi er glade for å kunne være med å gi trygghet til noen av dem som etter en lang flukt kommer til Skjervøy, vi ønsker å vise vår medfølelse med dere, og med et helt folk på flukt.

Det er viktig at vi ikke glemmer historien, og at vi minner hverandre på at fred ikke er en selvfølgelighet.

Arnulf Øverland skrev etter første verdenskrig en oppfordring som fortsatt er aktuell;
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
Den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme»


Vi lyser fred over minnene til de som ofret livet for vår frihet.


Ørjan Albrigtsen
Ordfører i Skjervøy